svøvnur
Færøsk
Udtale
Etymologi
Fra oldnordisk svefn.
Substantiv
svøvnur hankøn
Bøjning
| Bøjning | Ental | Flertal | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| Nominativ | svøvnur | svøvnurin | svøvnar | svøvnarnir |
| Akkusativ | svøvn | svøvnin | svøvnar | svøvnarnar |
| Dativ | svøvni | svøvninum | svøvnum | svøvnunum |
| Genitiv | svøvns | svøvnsins | svøvna | svøvnanna |
Kilder
svøvnuri Føroysk orðabók