sonur

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Færøsk

Substantiv

sonur hankøn

  1. søn

Bøjning

Bøjning Ental Flertal
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
Nominativ sonur sonurin synir synirnir
Akkusativ son sonin synir synirnar
Dativ syni/
soni
syninum/
soninum
synum/
sonum
synunum/
sonunum
Genitiv sonar sonarins sona sonanna

Kilder

sonuri Føroysk orðabók


Islandsk

Substantiv

sonur hankøn

  1. søn