ravnur
Færøsk
.jpg)
Etymologi
Fra oldnordisk hrafn
Substantiv
ravnur hankøn (flertal ravnar)
Bøjning
| Bøjning | Ental | Flertal | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| Nominativ | ravnur | ravnurin | ravnar | ravnarnir |
| Akkusativ | ravn | ravnin | ravnar | ravnarnar |
| Dativ | ravni | ravninum | ravnum | ravnunum |
| Genitiv | ravns | ravnsins | ravna | ravnanna |
Synonymer
Kilder
ravnuri Føroysk orðabók