isvinter

Fra Wiktionary

Dansk

Etymologi

is +‎ vinter

Substantiv

isvinter fælleskøn

  1. vinter, hvor farvandene fryser til

Bøjning

Ental ubestemt
en isvinter
Ental bestemt
isvinteren
Flertal ubestemt
isvintre
Flertal bestemt
isvintrene