beboer

Fra Wiktionary
Spring til navigation Spring til søgning

Dansk

Substantiv

beboer fælleskøn

  1. En person, der bor et givent sted.

Bøjning

Ental ubestemt
en beboer
Ental bestemt
beboeren
Flertal ubestemt
beboere
Flertal bestemt
beboerne

Beslægtede ord og fraser

  1. beboelse
  2. bebyggelse

Oversættelser