Sturm

Fra Wiktionary

Tysk

Etymologi

Fra oldhøjtysk sturm.[1]

Udtale

Substantiv

Sturm hankøn

  1. (vejr) storm
  2. (militær) storm
  3. (sport) angreb(skæde)

Bøjning

Ental Flertal
Nominativ der Sturm die Stürme
Genitiv des Sturm(e)s der Stürme
Dativ dem Sturm(e) den Stürmen
Akkusativ den Sturm die Stürme

Kilder

  1. Sturm“ i Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache