union

Fra Wiktionary

Dansk

Substantiv

union fælleskøn

  1. forening af personer el. gruppe med fælles interesser og mål

Bøjning

Ental ubestemt
en union
Ental bestemt
unionen
Flertal ubestemt
unioner
Flertal bestemt
unionerne

Synonymer

Kilder

Engelsk

Substantiv

union (flertal unions)

  1. forening
  2. union

Kilder