streek

Fra Wiktionary

Nederlandsk

Udtale

Substantiv

streek

  1. egn, kant
  2. streg

Bøjning

Best. Ental
de streek
Ental diminutiv
streekje
Flertal
streken
Flertal diminutiv
streekjes

Verbum

streek

  1. Datidsform af strijken.

Kilder

  • streek“ i vanDale woordenboek