steinur
Færøsk
Fra oldnordisk steinn.
Substantiv
steinur hankøn (flertal steinar)
Bøjning
| Bøjning | Ental | Flertal | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| Nominativ | steinur | steinurin | steinar | steinarnir |
| Akkusativ | stein | steinin | steinar | steinarnar |
| Dativ | steini | steininum | steinum | steinunum |
| Genitiv | steins | steinsins | steina | steinanna |
Etymologi
Fra oldnordisk steinn.
Kilder
steinuri Føroysk orðabók