sigur
Færøsk
Etymologi
Fra oldnordisk sigr.
Substantiv
sigur hankøn (flertal sigrar)
Bøjning
| Bøjning | Ental | Flertal | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| Nominativ | sigur | sigurin | sigrar | sigrarnir |
| Akkusativ | sigur | sigurin | sigrar | sigrarnar |
| Dativ | sigri | sigrinum | sigrum | sigrunum |
| Genitiv | sigurs | sigursins | sigra | sigranna |
Kilder
siguri Føroysk orðabók
Islandsk
Substantiv
sigur hankøn (flertal sigrar)
Etymologi
Fra oldnordisk sigr.