ryggur
Færøsk
Udtale
Etymologi
Fra oldnordisk hryggr.
Substantiv
ryggur m (flertal ryggir)
Bøjning
| Bøjning | Ental | Flertal | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| Nominativ | ryggur | ryggurin | ryggir | ryggirnir |
| Akkusativ | rygg | ryggin | ryggir | ryggirnar |
| Dativ | ryggi | rygginum | ryggjum | ryggjunum |
| Genitiv | ryggjar/ rygs |
ryggjarins/ rygsins |
ryggja | ryggjanna |
Kilder
rygguri Føroysk orðabók