munkur
Færøsk
Substantiv
munkur m (flertal munkar)
Bøjning
| Bøjning | Ental | Flertal | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| Nominativ | munkur | munkurin | munkar | munkarnir |
| Akkusativ | munk | munkin | munkar | munkarnar |
| Dativ | munki | munkinum | munkum | munkunum |
| Genitiv | munks | munksins | munka | munkanna |
Kilder
- munkuri Føroysk orðabók
Islandsk
Substantiv
munkur m (flertal munkar)
- munk (person)