knotten

Fra Wiktionary

Nederlandsk

Substantiv

knotten

  1. flertal af knot

Verbum

knotten

  1. beskære
  2. studse
  3. styne
Infinitiv
knotten
Præteritum
knotte
Perfektum
geknot

Beslægtede ord og fraser

Kilder

  • knotten“ i vanDale woordenboek