fullmakt
Svensk
Etymologi
Substantiv
fullmakt
Bøjning
| Bøjning af fullmakt | Ental | Flertal | ||
|---|---|---|---|---|
| fælleskøn | Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| Nominativ | fullmakt | fullmakten | fullmakter | fullmakterna |
| Genitiv | fullmakts | fullmaktens | fullmakters | fullmakternas |
Kilder
- „fullmakt“ i Lexin