fullmakt

Fra Wiktionary
Spring til navigation Spring til søgning

Svensk

Etymologi

full +‎ makt

Substantiv

fullmakt

  1. fuldmagt

Bøjning

Bøjning af fullmakt Ental Flertal
fælleskøn Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
Nominativ fullmakt fullmakten fullmakter fullmakterna
Genitiv fullmakts fullmaktens fullmakters fullmakternas

Kilder