fakkel

Fra Wiktionary

Dansk

Fakkelbærere ved et optog.

Etymologi

Fra tysk Fackel.

Udtale

Substantiv

fakkel fælleskøn

  1. En pind med ild i den ene ende.

Bøjning

Ental ubestemt
en fakkel
Ental bestemt
faklen
Flertal ubestemt
fakler
Flertal bestemt
faklerne

Oversættelser

Kilder

Nederlandsk

Udtale

Substantiv

fakkel

  1. fakkel

Bøjning

Best. Ental
de fakkel
Ental diminutiv
fakkeltje
Flertal
fakkels
Flertal diminutiv
fakkeltjes

Kilder

  • fakkel“ i vanDale woordenboek