Spring til indhold

ereb

Fra Wiktionary

Kurdisk

Etymologi

Fra arabisk عَرَب (ʕarab).

Udtale

Substantiv

ereb (عرب) hankøn/hunkøn

  1. (etnicitet) araber
    ereb u ecem u kirmanc u romî
    arabere, persere, kurdere og tyrkere